Prosjektkonkurranse Nord-Østerdal videregående skole | Gianluca Aresta

MOTTO: Imparare dal parco


L’idea progettuale nasce dall’intenzione di creare un’architettura che sia in rispettosa simbiosi con il contesto fortemente naturalistico e riduca al minimo gli effetti tipici dell’antropizzazione. L’ideazione nasce dalla volontà di fondere l’intervento con l’ambiente circostante in modo da inserirlo e integrarlo quasi mimeticamente con gli altri organismi interessati dal progetto a più vasta scala, ossia l’Ospedale della Salute (Helsepark) ed il centro sportivo situato nella zona Holmen. Tale approccio alla progettazione risponde all’attuale necessità planetaria di rispetto, quasi mistico, verso l’ambiente e la modalità di attuazione si articola in un insieme di accorgimenti progettuali atti a raggiungere lo scopo di alterare il meno possibile lo skyline naturale contenendo gli sprechi energetici e riducendo l’emissione di CO2.

Punto fondamentale di partenza per l’ideazione della bozza progettuale è stato l’analisi della situazione orografica dell’area di progetto, connessa alla cognizione dell’orientamento geografico, del clima e degli elementi rilevanti del contesto relativamente prossimo. Si è quindi plasmato un organismo architettonico che riproduce l’andamento orografico, senza però cadere nel puro formalismo naturale. Lo scopo è precisamente quello di riprodurre con i linguaggi architettonici un’idea di ambiente naturale quale quello collinare, attraverso l’utilizzo del legno e del sistema del tetto giardino, che negli ultimi anni sta sempre più prendendo piede nell’ambito della bio-architettura. In termini più architettonici, si è concepito il complesso con una serie di terrazzamenti vetrati e coperti da manto erboso, in continuità con quello del parco circostante, per una questione di isolamento termico. Tali vetrate, scandite dal ritmo costante della struttura portante di pilastri lignei di un’essenza tipica locale, essendo rivolte verso il paesaggio naturale e pressoché verso sud, captano i deboli raggi solari per trasformarli in energia termica, la quale contribuisce a ridurre al minimo l’impiego di fonti energetiche non rinnovabili. In particolare, a sud sullo spiazzo del promontorio è rivolta una serra, fungente da generatore di calore, la cui copertura gradinata verrà utilizzata come cavea di un teatro all’aperto. In tal modo, si riprende morfologicamente il motivo del teatro greco all’aperto, con le spalle coperte dalla collina e spesso rivolto verso un panorama a perdita d’occhio, che nel nostro caso vede l’imponenza del monte Tron di 1660 m di altezza.

Dal punto di vista planimetrico, l’edificio è costituito da fasce concentriche con funzioni distinte: nelle aree periferiche sono dislocate le aule per l’insegnamento ed i laboratori settorializzati per aree didattiche che godono dell’influenza cromatica decongestionante del verde dei giardini pensili antistanti; al centro vi è un vasto giardino con la funzione di portare all’interno elementi naturali, quali alberi, specchi d’acqua ed elementi di arredo paesaggistico. In particolare il disegno planimetrico generale del giardino segue la proiezione delle ombre a terra durante l’arco della giornata e sfrutta invece i raggi solari che per gran parte della giornata irradiano la superficie a nord. Quindi sono state previste nelle zone inferiori manti erbosi e in quelle superiori specchi d’acqua capaci di riflettere i raggi. Le alberature, invece, hanno al contempo la funzione di creare un gradevole microclima e di garantire comunque l’ingresso dei raggi solari in quanto sono specie decidue. La biblioteca, che si contraddistingue come luogo di fruizione più pubblica e gerarchicamente più importante, è posizionata in una posizione privilegiata, esaltata dalla copertura con la sezione emergente e che funge da meridiana.

La composizione concentrica della pianta e la settorializzazione della didattica permettono, all’atto dell’approvazione del progetto esecutivo, di procedere alla realizzazione dello stesso in tre fasi temporali distinte: il primo step sarà caratterizzato dalla ristrutturazione del blocco esistente (teoriblokk) e la realizzazione della fascia di aule a sud-ovest; successivamente si potrà proseguire con la costruzione della serra-teatro, della biblioteca e della fascia di aule a sud-est; in ultimo si potrà erigere la zona interessata dall’auditorium e della sistemazione delle aree a verde interne ed esterne.

Per quanto concerne l’organizzazione dell’accessibilità si è deciso di mantenere l’ingresso principale al complesso scolastico lungo la strada comunale, da dove è distinguibile, visivamente, l’accesso diretto interno e la salita pedonale al livello del tetto verde; in prossimità sono collocati posteggi per le biciclette e per ciclomotori; è possibile, inoltre, è possibile raggiungere il parco verso il Helsepark con bici attraverso la connessione ciclo-pedonale; a nord est, invece, presso il complesso per lo sport Holmen è possibile arrivare col bus.
L’ingresso dei mezzi destinati allo scarico e allo stoccaggio merci e derrate alimentari avviene sempre dalla stessa direzione di quello pedonale, ma in posizione più defilata. Per questi è riservato lo spazio al piano terra planimetricamente vicino alla mensa, al corso di alimentazione ed alla viabilità.

I parcheggi per le auto, invece, si dividono tra uno interrato, uno esterno sul lato della strada territoriale Rv30 ed un’altro nell’area residuale che si viene a formare successivamente alla realizzazione della rotatoria a nord; Ad una scala più generale dell’area interessata dei tre complessi Holmen, Helsepark e Trontrun sarà connessa, come già accennato, da un parco il quale verrà attrezzato con percorsi ciclo-pedonali, impianti di risalita sciistici a tapis-roulant di basso impatto ambientale, slarghi, aree di intrattenimento, elementi illuminanti, specchi e giochi d’acqua, elementi scultorei, ecc. tutti elementi che potrebbero essere prodotti in collaborazione con i corsi didattici professionali.

In conclusione, si potrebbe dedicare la biblioteca, che metaforicamente rappresenta l’emblema della sapienza, alla memoria di Bjørnstjerne Martinius Bjørson (1832-1910), premio Nobel per la letteratura nel 1903 nonché originario della città di Tynset.


MOTTO: å ta lærdom fra parken

Ideen bak prosjektet har vært å fremstille en arkitektur som er i respektfull symbiose med de naturlige omgivelsene til prosjektområdet og som dermed reduserer til et minimum typiske menneskeskapte effekter. Tanken er å smelte det arkitektoniske inngrepet sammen med omgivelsene på en måte som integrerer det på en nesten mimisk måte med de andre institusjonene som har tilknytning til prosjektet i en større målestokk, d.v.s Helseparken og Idrettsanlegget ved Holmen. Denne type tilnærming til prosjektet etterkommer planetens aktuelle behov for en nesten mystisk respekt for miljøet, og måten å utføre dette på blir uttrykt i en samlet kunnskap som er utviklet for å nå målet om å endre den naturlige skyline minst mulig, begrense energiforbruket og redusere CO2 utslipp.

Et grunnleggende utgangspunkt for prosjektet har vært å analysere områdets orografiske tilstand, samle kunnskap om dets geografiske orientering, klima og andre kontekstuelt nærliggende elementer. På denne måten har en arkitektonisk organisme som reproduserer det orografiske forløp tatt form, uten å skli helt over i ren naturlig formalisme. Målet er å reprodusere ved hjelp av arkitektoniske språk, ideen om et naturlig miljø preget av høyder. Dette gjøres ved å bruke treverk og implementere systemet med en takhage. Nettopp disse sistnevnte virkemidlene har de siste årene blitt stadig mer brukt i bioarkitektur.

Sagt på en mer arkitektonisk måte, har det blitt prosjektert et kompleks preget av terrasser med glassgjerder. Terrassene er dekket av et gresslag som er tilknyttet parken rundt, noe som bidrar til varmeisolering. Glassgjerdet skanderes av den jevne rytmen fra bærebjelkene som er av tresorter typiske for den lokale byggeskikk. Glassplatene er vendt nesten sørlig, mot naturlandskapet. De fanger opp svake solstråler og omgjør dem til varmeenergi som bidrar til å redusere bruken av ikke-fornybare energikilder til et minimum. Særlig vil vi påpeke at mot sørendens åpne plass vender et drivhus som fungerer som varmegenerator. Trappene på drivhusets tak skal brukes som tribune til et utendørsteater. På denne måten gjenopptar man formlig det greske utendørsteaterets motiv som har baksiden dekket av en høyde, og som ofte er vendt mot et panorama. I dette tilfellet er blikkfanget det høytidlige Tronfjellet som er 1660 m.o.h.

Fra et planimetrisk ståsted, består bygget av konsentriske felt med forskjellige funksjoner: i de perifere områdene som er oppdelt i undervisningssektorer, finnes klasserom og laboratorier som nyter godt av den kromatiske tilstrømmingen av grønt fra takhagene midt i mot; i sentrum finnes en stor hage som har som funksjon å bringe naturlige elementer som trær, vannspeil og andre landskaplige elementer inn på innsiden. Den generelle planimetriske tegningen av hagen følger skyggenes projeksjon på bakken i løpet av dagen og utnytter solstrålene som bestråler overflaten mot nord. Det har med andre ord blitt planlagt gressflater i de indre sonene og vannoverflater som reflekterer solstrålene i de øvre sonene på innsiden av bygget. Trærne har den funksjonen at de skal skape et behagelig mikroklima og likevel garantere tilkomst av solstråler siden de er av typen som mister bladene om vinteren. Biblioteket, som kjennetegnes ved at det er et offentlig sted og hierarkisk sett viktigere, har fått en privilegert plassering som forsterkes av at taket går i ett med den opphøyde seksjonen som også vil fungere som solur.

Den konsentriske komposisjonen av tegningen og oppdelingen i sektorer av undervisningen, gjør at man kan videreutvikle byggingen av prosjektet i tre ulike tidsfaser når prosjektet har blitt vedtatt: første steg vil være preget av oppussing av den eksisterende teoriblokken og bygging av feltet med undervisningsrom i sørvest; deretter kan man fortsette med bygging av teateret som også har et drivhus på innsiden. Så kan man bygge biblioteket, og feltet med undervisningsrom i sørøst; til slutt kan man bygge sonen for auditoriumet og forberede interne og eksterne grøntområder.

Når det gjelder organisering av trafikktilkomst har man valgt å beholde hovedinngangen til skolekomplekset som finnes langs den kommunale veien, og fra denne kan man tydelig skjelne inngangspartiet til skolen og gangveien opp til det grønne taket; i nærheten finnes parkering for sykler og motorsykler; det er også mulig å ankomme Helseparken med sykkel via den dertil bestemte sykkel - og gangvei; fra nordøst kan man ankomme idrettshallen på Holmen med buss. Innkjørselen for kjøretøy som skal laste av og på gods og matvarer, er fra samme retning som gangveien, men mindre fremtredende. For varetransport, har det blitt reservert plass på bakkenivå, planimetrisk sett i nærheten av kantinen. Parkeringsplassene for bilene er delt opp; det finnes en bilparkering under bakkenivå, en ekstern parkering langs riksvei RV30 og en annen i det området som dannes etter at rundkjøringen mot nord har blitt bygget; I en mer generell målestokk for området der de tre byggene Holmen, Helseparken og Trontun blir sammenknyttet (som nevnt tidligere) skal en park bli utstyrt med sykkel- og gangveier, transportbånd for skiløpere opp en bakke (denne vil ha minimal estetisk påvirkning på miljøet), åpne plasser, områder for lek og underholdning, belysningselementer, vannspeil og vannaktiviteter, skulpturer osv. Alle disse elementene kan bli produsert i tilknytning til yrkesfaglig undervisning.

Avslutningsvis, foreslås det at man dedikerer biblioteket, som på en metaforisk måte symboliserer kunnskap, til minne om Bjørnstjerne Martinius Bjørnson (1832-1910), som fikk Nobels litteraturpris i 1903 og som ble født på Tynset.